Panikken

Nå er nervene og panikken her. Jeg har innsett at jeg ikke har lest nok og at jeg ikke kommer til å være i nærheten av det punktet hvor man kan ha en bitte liten følelse av å ha kontroll.

Selv med kaoset i hode, gir man ikke opp. Prøver å motivere meg selv. Slitsomt er det, men så verdt det!

Ellers har jeg ikke fått nøkkel til postkassa mi likevel. Utrykket "ting tar tid" stammer herfra.

Forresten har jeg nå oppholdstilatelse i Ungarn, for evig tid. Etter noen veldig slitsomme timer på immigrasjonskontoret, gikk det i orden. Hvis jeg skifter navn eller adresse, må jeg tilbake. Så med midre jeg gifter meg sånn plutselig og finner på å flytte, slipper jeg å dra tilbake på en stund.

Sånn ellers ligger tempen fortsatt på 12-14 grader. Venter spent på vinteren. Kommer til å savne snøen. Ikke fare for at julestemninga kommer og tar meg med det første.

Må lese litt til, så er det natt igjen. Dagene, ukene, månedene raser forbi.