Lettelsen

Sitter her med en deilig følelse. Følelsen av å ha bestått alle anatomi-midtermene dette semesteret. Den siste hadde vi i dag. Egentlig en veldig rettferdig prøve (i motsetning til den første anatomi-midtermen i år som var bare kaos). Vi fikk tid og sjansen til å vise hva vi kunne. Den største grunnen til at jeg er nervøs før en muntligprøve er ikke nødvendigvis det at jeg kan bomme og stryke. Nei, det er frykten for å bli latterliggjort av eksaminatoren. Du skjønner, noen av lærerne våre liker å fortelle oss at vi er litt dumme av og til og de liker å presisere at vi kan alt for lite. Etter de 6 muntligmidtermene og 2 muntlige eksamener jeg har hatt hittil i anatomi, begynner jeg å tåle litt forskjellig, men gruer meg litt hver gang uansett. Det beste er at som regel går det bra, heldigvis.

Nå skulle jeg ha ligget på sofaen med noe godt og sett på TV og feiret, men den gang ei. Jeg sitter her og leser en 10 siders artikkel om overvekt i USA og hvilken innvirkning opprinnelse, utdanning, kjønn og sosial status har på det. I morgen skal jeg nemlig ha presentasjon i Sosiologi. Et bittelite fag som bare er noe tull egentlig, men det må gjøres.

Jeg har begynt å glede meg masse til jul nå forresten. Bare ei lita mnd igjen. Jeg har hørt rykter om at mine kjære, søte tantebarn smiler og flirer. Gleder meg til å se dem igjen. De vokser så utrolig fort!

Skal ikke være hjemme så lenge i jula i år som jeg var i fjor. Drar tilbake 30.desember. Blir godt med ferie, men når ferien kommer midt i eksamensperioden, må man bare prioritere. Jeg vil egentlig bare bli ferdig med eksamenene, så kan jeg heller ta meg litt fri når det er gjort.

men tilbake til sosiologien....