Oppsummeringen

Denne eksamensperioden har nok vært den mest strevsomme hittil. Heldigvis har jeg klart å holdt motet oppe hele veien. Jeg har hatt en del uflaks, men det meste ordnet seg til slutt. Vi hadde i utgangspunktet 3 eksamener (anatomi, fysiologi og biokjemi). Tidligere eksamensperioder har vi hatt både 5 og 6 eksamener, men forskjellen nå er at de 3 vi har er store. Skikkelig store. Man må regne med å lese i en uke til hver av dem. Eksamensperioden begynte 14.desember og varte til i dag. I løpet av den tiden kan vi selv velge når vi vil ha de forskjellige eksamenene. I tillegg skal vi ha juleferie midt oppi alt. Når man trenger en ukes tid til å lese på en eksamen, vil det si at hvis du begynner å stryke i ett fag, mister du fort dyrebar tid.

Dette skjedde med meg. Jeg sitter nå igjen med en eksamen jeg ikke fikk tid til å fullføre. Det som skjer da er at jeg søker om å ta denne til sommeren og fortsette med biokjemi det kommende semesteret også. Jeg mangler å få denne søknaden godkjent, men håper og tror at det skal gå i orden.

På mandag er vi igang med undervisning igjen. Liker det å starte "på nytt" igjen midt i året. Blanke ark. Alle starter likt. Man får virkelig mulighet til å danne et godt grunnlag for den kommende eksamensperioden. Har mål om å komme i gode rutiner med lesing på biblioteket etter skolen og effektive timer i helgene. Dette skal kombineres med et rikt sosialt liv også. Har funnet ut at hvis man finner er gylden vei mellom alt dette, har man det slettes ikke værst her nede...

....Når jeg forteller om dagene mine her, høres det sikkert kjempetørt ut. Bare lesing og pugging. Tregt ungarsk system og språkvansker. MEN mellom all den strevsomme jobbingen, har vi gode tider. Det er så absolutt verdt strevet. Jeg vet ikke med de andre her nede, men jeg personlig overrasker meg selv hele tiden. Jeg klarer ting jeg aldri i verden tenkte jeg kunne klare. Jeg står på eksamener jeg var sikker på var uoverkommelige. Og jeg skjønner det ikke etterpå. Har skikkelig vanskelig for å tro på det når resultatene etter en eksamen kommer opp på tavla. Sjekker mange ganger. Det står "stå". En god stund etterpå innser jeg det. Den følelsen er vanskelig å forklare.

Selv om jeg har bestått ting jeg ikke trodde jeg kunne klare, har jeg små forhåpninger. Jeg tror ikke på at jeg klarer å fullføre 6 år, før jeg klarer å bevise for meg selv at jeg kan. Jeg håper selvfølgelig at jeg klarer det. Jeg vil jo så gjerne. Det er drømmen. Jeg må bare bevise det og det har jeg tenkt å gjøre. Vi får vente se hvor jeg er om 4-5 år. Da kanskje, bare kanskje jeg tror på det. Drømmeyrke.