Doing what you like is freedom, liking what you do is happiness

Nå er det på tide og ta livet mitt tilbake igjen. Eksamensperioden er endelig over. Endelig kan jeg puste ut. Litt i alle fall. Undervisningen starter igjen på mandag. To dager til å samle krefter.

Første del av helgas plan er å ta igjen litt av søvnen jeg ikke har fått den siste måneden. Håper på en fin lørdag der timene strekker til. Oppvasken er stablet og fyller hele kjøkkenbenken. Den må taes. Julepynten som fortsatt er frem, må bort. Klær som fyller baderomsgulvet må inn i skapet. Skittentøyskurven som flyter over må minke. Leiligheten skulle vært vasket, men det får vente litt. Må heller gå ut en tur og kjøpe inn det som trengs til semesterstart. Fullt penal, nye bøker og permer gjør skolestarten mye greiere.

Føler virkelig at alt går slag i slag. Slik det har gjort de siste 2-3 årene. Jeg klarer ikke å la være å tenke på de neste 3-4. 6 år er lang tid å holde på slik. Heldigvis er det ikke sånn absolutt hele tiden. Hverdagene er bare lesing uten stort press, men de to eksamensperiodene vi har hvert år tar på. Vanskelig å forklare, men det er spesielt. Dag ut og dag inn med bøkene. Stress. Panikk. Og tanken på at det kanskje ikke holder til å klare seg gjennom de x-antall eksamenen som kreves for å kunne begynne på neste semester. Alt handler om tid. Hvor lang tid kan man beregne på hver eksamen. Skal man ta seg lengre tid for å være mer sikker på å stå? Men igjen. Skulle det ikke gå sitter man igjen med for lite tid til de resterende eksamenene. Så alt for mye overlates til tilfeldighetene. Man kan komme godt forberedt til eksamen, få en eksaminator som har en dårlig dag eller som rett og slett ikke har lyst til å la deg stå. Da er det plutselig gjort og kan får store konsekvenser. I noen tilfeller kan det bety at man må gå om. Et ekstra år. Da ble det plutselig til 7 år og ikke 6.

Frustrerende. Men som Silje pleier å si når jeg klager over pensum og urettferdighet: dette valgte vi selv. Vi får se om 3-4 eller 5 år. Da var det nok verdt strevet. Håper jeg.