Anatomifinito

Endelig. Tanken på at jeg er ferdig med anatomi, for alltid er befriende. To års pensum, 4 sensorer, 4 timer og en hel mengde stress. Hele situasjonen på final eksamen er helt uvirkelig. Et døgn i forveien begynner nervene virkelig å melde seg. Lite søvn natta før. Så sitter du der i en forelesningssal. Hvitskjorta og skjørte dekkes av den hvite frakken. Det er 30 grader. Stanken av formaldehyd er overveldende. Så kommer sensorene. En etter en. Spenningen stiger. Er de "verste" på jobb i dag? Vi blir lest opp og fordelt på eksaminatorene. Først praktisk. Sensoren peker på en stuktur på en av de mange kadavrene/organene som ligger fram. Hva er det? Hvilken nerve innerverer strukturen? Hva er blodtilførselen? osv. Svarer du feil, får du høre det. Neste er dissekering. Helt grei del. Histologi og ny sensor er neste. Til slutt teoridelen med siste sensor. Her får vi 6 spørsmål av de 300 på pensumlista. Hvis du ikke har 100% kontroll (noe som er vanskelig å ha med tanke på det store pensumet) er det en konstant kamp fra start til slutt. Du kan stryke når som helst for den minste ting. Alt avhenger av sensor. Når du endelig innser at du har stått er du så irritert på deg selv for alt du gjorde galt og så sliten at kroppen ikke har energi til å sprudle og være glad. Bare lettet. Veldig lettet. Ferdig!