følelser

Dette er den tredje uken i strekk jeg sitter begravd i anatomibøker. Ikke vanskelig å forestille seg at jeg er sliten og lei, men å prøve å forklare hvor lei jeg faktisk er blir vanskelig. Sliten og lei dekker ikke det jeg føler nå. Jeg er klar for å rive i stykker bøkene og sette meg på første fly hjem. Jeg prøvde å forklare denne følelsen til Gunnar i dag. Jeg sa det føles ut som om jeg springer mot en vegg og bare stanger inni den, går et skritt tilbake og stanger i veggen igjen. Han hadde et bra svar: "bare ta mer fart da vett". Godt sagt. Så nå tar jeg springfart. Håper veggen gir etter denne gangen. Hvis ikke får jeg vondt!