morgenstund

Nå har jeg endelig klart å rydde opp i rotet jeg laget i januar. Hvert år sitter jeg igjen med eksamen fra vinterens eksamensperiode som jeg må ta i tillegg til sommerens eksamener. Men av en eller annen mystisk grunn klarer jeg å rette opp det og i tillegg bli ferdig med alle eksamenene for sommeren. Selv om jeg vet jeg klarer det, er jeg like fortvilet hvert år. Å henge etter med en eksamen er ikke en god følelse.

På tirsdag besto jeg patologi fra forrige semester. Stor lettelse å ikke henge etter med et fag. Neste eksamen på planen er avsluttene eksamen i patologi. Like greit å hive seg på den med en gang.

Så da sitter vi her da. Fra morgen til kveld. Har fått fine rutiner for dagene. Silje kommer hit i halv ni-tiden. Morgenstunden er litt hellig. Kaffe, facebook og nyheter. Etter det er det bare å hive seg på pensum for dagen. Ute skinner solen og varmegradene kryper sakte, men sikkert opp mot 25 grader. I tillegg til kampen om å komme gjennom pensum, er det å holde seg inne i fin-været en kamp i seg selv.

Dagene mine

- De er helt like. Mandag eller lørdag, spiller ingen rolle. Lesedag er det uansett.
- Evige kampen om å stå opp i "rett" tid, selv om jeg satt og kjempet meg igjennom dagens siste del av pensum ,til langt på natt dagen før.
- Huden får virkelig hvile seg fra sminke og håret fra div produkter. Jeg er fornøyd bare jeg kommer meg i dusjen med jevne mellomrom.
- Den evige jakten etter brillene mine. Tankene er i en "pensum-relatert-verden" og hodet er ikke helt kapabel til å tenke på noe annet. Ergo, husker ikke på hvor jeg har lagt noe. Glad jeg finner meg selv når jeg skal legge meg.
- Det kan gå mange døgn mellom hver gang jeg går ut ytterdøra.
- Sånn matmessig, er det veldig ensidig. Shake til frokost (enkelt), kaffe, litt RedBull, kaffe, to brødskiver, kaffe, litt RedBull igjen, kaffe, middag (så enkelt som overhode mulig), kaffe og RedBull. Innimellom sjokolade for å slukke sukkersuget.
- Musikken fra itunes durer og går 24/7. Lei av samtlige av de 2000 sangene.
- Hver lille "notification" på facebook lyser opp dagen.
- Har skrevet så mye notater at hånda verker og minner om senebetennelse (selvfølgelig selvdiagnosert).
- Og ikke minst: Malin VS tid. Kjemper en evig kamp om å komme gjennom pensum for dagen. Hver dag. Begynner jeg først å henge litt etter, baller det på seg noe enormt når dagene bare raser forbi.

17.mai 2011

17.mai-komiteen (Pia og Cathrine) ønsket velkommen

Silje, meg og cathrine

17.mai-tog med nylaget ANSA fane

Schørdals-gjengen i Budapest
Naomi, Gunnar, Pia, meg, Emil og Ingrid

Tradisjonelle leker fikk også plass på programmet. Her har vi potet-på-skje stafett

Lakris-snøre spising

og selvfølgelig sekkeløp!

Alt i alt en vellykket kveld med fint vær, god mat og bra stemning!

tanker om eksamen

Første offisielle dag av eksamensperiode våren 2011. Andre semester, 3.år.

Man skulle tro, etter som dette er min 6. eksamensperiode, at jeg begynner å bli vant til dette nå. Men nei. Det er slettes ikke sant. Skal innrømme at jeg har nok forandret måten jeg tenker på eksamensperioden sammenlignet med førsteåret. Jeg vet at livet ikke går under hvis jeg stryker. Jeg vet at jeg overlever. Jeg vet at det alltid finnes en utvei og en løsning på det jeg måtte rote meg oppi nå. Verden raser ikke. Blir bare litt mer komplisert.

Noe som ikke har forandret seg er stresset og nervøsiteten. Det gjør rett og slett fysisk vondt. Begynner å kjenne det noen dager før eksamen. Særlig hvis jeg ikke føler jeg har vært effektiv nok med lesingen. Følelsen av at dette bare går en vei. Det værste er når jeg begynner å tenke at jeg ikke har gjort absolutt alt jeg kan. Da kan jeg jo bare skylde meg selv! Selve eksamensdagen er ille, uansett hvor godt forberedt jeg er. Magen vrenger seg. Begynner å tenke på alt jeg ikke kan og alt jeg burde lese på en gang til. Ingenting fornuftig kommer ut av timene før eksamen. Bare vondt.

For dere som ikke har erfart dette på egen mage, virker det kanskje overdrevent, men sånn føler jeg det. Dette er det vi jobber for gjennom hele året. Nei, gjennom mange år. Alle prøvene vi er i gjennom. Alle de tusen forelesningene og seminarene. Alt det, for dette. Nå skal man plutselig bevise at man kan. At dette er noe jeg klarer. Til tider vanskelig å overbevise eksaminatoren om dette, når jeg ikke tror på det selv engang.

Men bort med all tvil. Inn med alt man har!

So this is how the story went

Sometimes, you need to step outside,
get some air, and remind yourself
of who you are
and who you want to be.

Den tiden av året igjen.

Eksamen, eksamen, eksamen. Vi har enda en uke undervisning igjen, men allerede nå har eksamens-tåken lagt seg over Budapest. Flertallet av studentene i byen har gått i hi. Null fest og morro. Bare alvor. Vi har det utrolig gøy store deler av året, men så er det disse to månedene. To måneder man må vie til lesing så og si døgnet rundt.

Motivasjonen er sommerferie og presset ligger i det at vi alle så gjerne vil begynne på et nytt skoleår til høsten. For meg blir det 4.året. Håper bare jeg blir ferdig med eksamenene og dermed kan legge 3.året bak meg.

Eksamensplanen er satt. Jeg har totalt 8 eksamener, 4 av de er store. De andre er relativt små, men de må jo bestås. En av dem er en eksamen jeg ikke ble ferdig med i eksamensperioden vi hadde i januar. Eksamenene er: Mikrobiologi, Patofysiologi, Patologi I semifinal (fra januar), Patologi II, Ungarsk, Indremedisin, Psykologi og Etikk.

Akkurat nå prøver jeg å ikke bli overveldet av tanken på den enorme mengden lesing som ligger foran meg. Før eksamensperioden kan begynne har jeg midterm i patofysiologi, ungarsk og lab-eksamen i mikrobiologi. Dette skal gjennomføres i uken som kommer. Tror løsningen er å ta en prøve om gangen. Ikke rart psyken får seg en knekk. Kan jo bli gal av mindre!